Å velge riktig hørselvern er viktig uansett om du jobber i støyende omgivelser, går på konsert eller bruker gressklipperen hjemme i hagen. I denne veiledningen forteller vi alt du trenger å vite for å velge riktig hørselvern.

Store hørselvern for tusenvis av kroner eller engangspropper i gul skumplast? Det finnes mange hørselvern på markedet og de har alle sine spesifikke bruksområder.

Når du velger hørselvern, er det lett å ende opp med å sammenligne flotte ekstrafunksjoner, men et hørselvern har en oppgave som er viktigere enn alle andre – nemlig å beskytte hørselen din. Derfor bør du allerede før du begynner å se på de forskjellige modellene, finne ut hvor mye lyd du trenger å dempe og hva slags lyd det dreier seg om.

Les også: Derfor er det viktig å beskytte hørselen din

Grunnleggende om lyd

Hvis du vil sette deg inn i og lese om forskjellige hørselvern, og forstå hva alle tallene betyr, trenger du grunnleggende kunnskap om hvordan lyd fungerer.

Slik fungerer desibelskalaen

Det vi oppfatter som lyd er egentlig trykkvariasjoner i luften. Disse variasjonene setter trommehinnen i bevegelse. For å kunne måle lydtrykknivået bruker man desibel (dB). Ved 0 dB på skalaen, finner vi de laveste lydene en person kan oppfatte, og på rundt 140 dB når vi smerteterskelen. 

Det er viktig å huske på at skalaen er logaritmisk strukturert og at en dobling i dB ikke betyr en dobling i lydnivået. I stedet betyr et fordoblet lydtrykk en økning på 3 dB på skalaen. Kjører du en gressklipper på 90 dB og starter en til, får du et lydtrykk på 93 dB. For at øret skal kunne oppfatte at lydnivået er blitt doblet, trengs det en økning på 10 dB.

Frekvens og tonehøyde

Det er to faktorer som kan skade hørselen din, og det er lydtrykk og frekvens. Frekvens er antall trykkvariasjoner per sekund. Jo flere svingninger per sekund, desto høyere tonehøyde på lyden. Lav frekvens innebærer flere basstoner, høye frekvenser innebærer lyse toner. 

Mennesker kan oppfatte lyder mellom 20 Hz og 20 000 Hz, men øret er mest følsomt mellom 2000–4000 Hz. Generelt er øret mer følsomt for høye frekvenser enn for lave.

For å etterligne ørets følsomhet, bruker man ofte et elektronisk veiefilter når man måler lyd. Resultatet er et a-veid eller et c-veid lydtrykknivå.

  • Et veiefilter (dBA) demper lavere frekvenser og forsterker middels høye frekvenser, for å     etterligne følsomheten til øret ved svak lyd. A-veid lydtrykknivå brukes vanligvis for å måle støynivået på arbeidsplasser.
  • C-veiefilter (dBC) demper ikke de lave frekvensene like mye og brukes for å simulere ørets følsomhet ved høy lyd. C-veid lydtrykknivå brukes vanligvis for å måle topper og impulslyd.

Så høye er vanlige lyder i omgivelsene dine

Geværskudd – 150 dB

Jetmotor – 130 dB

Torden – 120 dB

Sirkelsag – 110 dB

Motorsag – 100 dB

Gressklipper – 90 dB

Trafikk – 80 dB

Samtale – 60 dB

Film og TV – 30 dB

Datavifte – 10 dB

Kontinuerlig, svingende eller impulsartet lyd?

Det er ikke bare lydsammensetningen som er viktig når du skal beskytte hørselen din. Du må også ta hensyn til hvor lenge og hvor ofte du blir utsatt for et skadelig støynivå. Da snakker vi om kontinuerlig lyd, svingende lyd og impulsartet lyd.

  • Kontinuerlig – uavbrutt støy med små variasjoner, som for eksempel fra maskiner eller vifter.
  • Svingende – lyder som endrer seg hele tiden, som for eksempel fra en maskin som kjører med forskjellige hastigheter.
  • Impulsartet – plutselige høye lyder, som for eksempel skyting eller verktøysbråk.
Når du velger hørselvern, må du ta hensyn til hvor lenge og hvor ofte du blir utsatt for skadelig støynivå.

Ekvivalent lydtrykknivå

Hvis du bruker en gressklipper hjemme i hagen, kan du lese i manualen hvor mange desibel maskinen skaper og velge et passende hørselvern basert på det. Når du velger hørselvern til arbeidsplassen, blir det mer komplisert fordi du da må sikre gjennomsnittslyden i løpet av arbeidsdagen. Her snakker vi om ekvivalent lydnivå, det vil si gjennomsnittlig lydnivå i løpet av en gitt tidsperiode. I tillegg til det ekvivalente lydnivået snakker vi om maksimalt lydnivå, som er det høyeste lydnivået som forekommer.

Ettersom det a-veide lydnivået brukes for å etterligne ørets følsomhet for svakere lyder, er det dette som brukes for støymåling på arbeidsplassen. Ved å bruke en lydmåler eller et støydosimeter får du det ekvivalente a-veide lydtrykknivået over for eksempel 8 timer (noen ganger referert til som LpAeq8).

Hvor mye støy er skadelig?

Det er ikke bare smell og plutselig høye lyder som risikerer å skade hørselen din. Det krever faktisk ikke veldig høye støynivåer for at du skal bli skadet etter langvarig eksponering. 

Arbeidstilsynet skriver at de som er utsatt for støy over 85 dB over lang tid risikerer å skade hørselen, men at hørselsskader kan oppstå allerede på 75–80 dB. I regelverket står det at arbeidsgiveren skal gi hørselvern hvis det ekvivalente a-veide støynivået i løpet av en åtte timers arbeidsdag er over 80 dB. Hvis det ekvivalente a-veide lydnivået er over 85 dB, må du bruke hørselvern.

Grensen på 85 desibel gjelder altså for et gjennomsnittlig a-veid lydnivå i løpet av 8 timer. Men det er også snakk om lydens halveringsnivå. Dette betyr at den godkjente eksponeringstiden halveres med hver økning på 3 dB. Ved 88 dB må du altså halvere eksponeringstiden til 4 timer for at skaderisikoen skal være uendret, ved 91 dB er grensen 2 timer, og så videre.

I tillegg til det gjennomsnittlige lydnivået, er det også regler for maksimalt lydnivå og impulslyd. Hørselvern bør brukes hvis det er en impulslyd på mer enn 130 dB.

Langvarig eksponering krever ikke veldig høye støynivåer for å skade hørselen din.

Hvor mye demper hørselvernet?

For å finne ut på et detaljert nivå hvor mye et hørselvern demper, må du se i hørselvernets manual eller datablad. Hos Proffsmagasinet kan du vanligvis finne disse som nedlastbare PDF-filer. I dokumentasjonen rapporteres hørselvernets dempingsevne på tre forskjellige måter.

•   APV-verdi (antatt beskyttelsesverdi) – angir forventet beskyttelsesverdi i forskjellige frekvensbånd.

•   HML-verdier – brukes for å bestemme forventet demping av høyfrekvent støy (H), middels frekvensstøy (M) og lavfrekvent støy (L).

•   SNR-verdi – SNR-verdien (Single Number Rating) er en forenklet verdi som angir hørselvernets forventede demping av industristøy.

Hvis du kjøper hørselvern for hjemmebruk, er det fremfor alt SNR-verdien du trenger å tenke på. Hvis lydnivået er 100 dB og du har en SNR-verdi på 30 dB, vil lydnivået på innsiden av dekslene være 70 dB.

6 faktorer som påvirker hørselvernets dempingsevne

•   Passform – husk at skjegg, hår og hodeform kan påvirke hørselvernets dempende effekt.

•   Den faktiske bruken – et hørselvern er bare nyttig når det brukes.

•   Valg av hørselvern – det er viktig å velge riktig beskyttelse for forholdene.

•   Innstillinger – for at hørselvernet skal gi riktig demping, må du stille inn og finjustere beskyttelsen i henhold til produsentens instruksjoner.

•   Tilstanden til hørselvernet – bytt ut skadede deler så snart skaden oppdages. Tetningsringene må skiftes ut med jevne mellomrom slik at de alltid er intakte og myke.

•Eventuell beskyttelseshjelm – hvis hørselvernet skal monteres på en hjelm, må hørselvernet testes og godkjennes sammen med den aktuelle hjelmen.

Klokker (deksel) eller propper?

Hørselvern deles vanligvis inn i kategoriene deksler (klokker) og ørepropper. Dekslene omslutter ørene og proppene plasseres i øregangen. De beskytter begge like godt, forutsatt at dempingsverdien er den samme, så til slutt blir det ofte et spørsmål om personlig preferanse. Hvis du jobber med hørselvern mesteparten av dagen, kan det være lurt å veksle mellom deksler og propper.

Deksler

De to dekslene på hørselvernet omslutter ørene og holdes ofte sammen av en plast- eller metallbøyle. Hodebøylen som sitter på hodet er vanligst, men det finnes også nakkebøyler. En tetningsring med lydabsorberende materiale stenger lyden ute. Dekslene kan også monteres på en beskyttelseshjelm, noe som er vanlig i virksomheter med hjelmkrav.

Ørepropper

Ørepropper, eller hørselvernpropper, plasseres i øregangen for å stenge lyden ute. De kan være til engangsbruk eller utformet for gjenbruk.

Det finnes to forskjellige typer ørepropper: forhåndsformede og formbare.

•       Forhåndsformede ørepropper kan enten ha en form og størrelse som er ment å passe for mange eller som kan tilpasses individuelt ved støpning.

•       Formbare ørepropper er laget av et mykt materiale som trykkes sammen og deretter utvides i øret.

Øreproppene kan være løse eller sitte på en bøyle. Ørepropper kan være å foretrekke hvis du trenger å kombinere hørselvern med briller eller noe annet som kan bidra til lekkasje ved bruk av øreklokker. Det er viktig å huske på at øreproppene må være i riktig størrelse og sitte riktig i øret for å gi ønsket effekt. Feilaktig bruk av ørepropper kan føre til en falsk trygghetsfølelse.

Det er viktig å velge et hørselvern som du kan bruke lenge

Et hørselvern fungerer bare når det brukes. Hver gang du har behov for å ta av hørselvernet eller løfte på et av dekslene, øker eksponeringen av skadelige støynivåer. Det er derfor viktig å tenke over hvilke ekstrafunksjoner som gjør det lettere for deg å bruke dekslene over lang tid. Det kan være musikk for å gjøre arbeidsdagen mer behagelig, smarte kommunikasjonsløsninger eller ekstra store og komfortable øreputer for bedre komfort.

Passiv eller aktiv beskyttelse?

Både hørselvern og ørepropper kan være enten passive eller aktive. Den passive beskyttelsen er beskyttelsen du får når lyden absorberes på vei mot trommehinnen. All lyd dempes likt, enten det er støy, menneskelig tale eller verktøysbråk. Det passive hørselvernet er utgangspunktet for alt hørselvern, men kan suppleres med andre funksjoner.

Aktivt, eller nivåavhengig hørselvern, tilpasser dempingen ut ifra miljøet, ofte ved å supplere passiv demping med mikrofoner som forsterker svake lyder i hørselvernhøyttalerne. Begrensningskretser i hørselvernet sørger for at lyden aldri når over 82 dB. Hensikten med aktivt hørselvern er at brukeren skal kunne kommunisere som vanlig og høre hva som skjer, men samtidig beskyttes mot plutselige lyder. For å forhindre at retningsoppfattelsen påvirkes negativt, er det lurt å ha en medhøringsmikrofon på hvert deksel.

For at du ikke skal bli sliten i hodet av all lyden, er det en fordel om lydnivået kan stilles inn med knapper på dekselet. En annen god funksjon lar deg raskt og intuitivt slå av og på medhøringen, for eksempel når en kollega nærmer seg for å prate

I hvilke miljøer bør du bruke hørselvern?

Når du velger hørselvern, er det også viktig å ta hensyn til miljøene du skal bruke beskyttelsen i. Hvis du trenger å være ute og jobbe i regn og rusk, har du et annet behov enn om du triller ut gressklipperen når været er fint. Fremfor alt er det elektroniske hørselvern som kan bli skadet av regn, fuktighet, støv og tøffe arbeidsforhold. For å finne ut hva et par hørselvern tåler, kan du se på IP-klassifiseringen på hørselvernet. 

Vanlig IP-klassifisering for hørselvern er IP 54 (høy støvbeskyttelse og beskyttelse mot sprutende vann) og IP x4 (beskyttelse mot sprutende vann). Å hevde at et hørselvern har en bestemt IP-klassifisering er imidlertid litt misvisende, ettersom klassifiseringen vanligvis refererer til en spesiell del av hørselvernet, som elektronikken, mikrofonen eller batteriluken.

Når du velger hørselvern, er det viktig å tenke på miljøene du vil bruke beskyttelsen i

Hygiene, tilbehør og utskiftbare deler

Selv om du er forsiktig med hørselvernet, vil det over tid utsettes for slitasje. Fremfor alt er det viktig å holde øye med tetningsringene da uttørkede, ødelagte eller sprukne tetningsringer kan bety dårligere lyddemping. For å gjøre det enkelt å bytte ut delene med jevne mellomrom, selger mange av de største produsentene såkalte hygienesett, ofte med skuminnlegg og tetningsringer. Hvis hørselvernet har en bommikrofon, må du skifte vindbeskyttelse eller beskyttelsestape for å opprettholde god funksjon og god hygiene.

Les mer i artikkelen «5 tips fra eksperten: Slik tar du vare på hørselvernet ditt»

Bli hørt med en støydempende mikrofon

Innebygde kommunikasjonsverktøy som Bluetooth-telefoni og komradio gjør det enkelt å ringe uten å avbryte arbeidet. Men det er lett å glemme at det også er noen i den andre enden som skal høre hva du sier. For å unngå å gå bort eller avbryte det du gjør, kan en støydempende bommikrofon være veldig nyttig. 

Noen hørselvern har en innebygd bommikrofon, i andre tilfeller finnes det tilbehør som kan kjøpes separat. Forskjellen mellom en støydempende bommikrofon og en vanlig mikrofon er at den støydempende mikrofonen har to mikrofoner, en som lytter til omgivelsene og en som lytter til stemmen din. Teknologien i hørselvernet kan da senke omgivelsesstøyen og forsterke stemmen din, slik at mottakeren hører deg klart og tydelig.

Hørselvern for jakt

Når du velger hørselvern for jakt, er det noen faktorer som er spesielt viktige. Det skal selvfølgelig sitte godt på hodet og være behagelig å ha på seg over lengre perioder. Hvis du bruker en jaktradio, må hørselvernet enten ha Bluetooth eller lydinngang. Fremfor alt er det viktig at hørselvernet har aktiv medhøring, slik at du kan snakke og høre hva som skjer rundt deg uten å miste hørselen når det avfyres et skudd.

Les mer i artikkelen vår «5 ting du må huske på når du velger hørselvern for jakt»

Hørselvern for barn

Barn er mer følsomme for lyd enn voksne og øregangene deres er mer sensitive for skader. Barn befinner seg heldigvis ikke i like bråkete omgivelser som mange voksne, men det kan likevel være behov for hørselvern ved for eksempel konserter eller store arrangementer. 

Det er viktig at man sørger for at hørselvernet er tilpasset barn. Ellers risikerer man at de sitter dårlig og trykker for hardt på feil sted. Kontroller at hørselvernet er CE-merket og at det er tiltenkt riktig aldersgruppe.

Batterier og batterilevetid

Den passive støydempingen fungerer uansett om hørselvernet er slått på eller ikke, men hvis du ønsker å bruke ekstrafunksjoner som Bluetooth, radio og aktiv medhøring, trengs det et batteri. Her skilles det mellom hørselvern med utskiftbare batterier og hørselvern med innebygde batterier som lades med en USB-kabel. Ulempen med innebygde batterier er at hørselvernet kanskje må kastes når batteriet er utslitt. 

Når det gjelder utskiftbare batterier, finnes det både standard AA-batterier og forskjellige litium-ionbatterier. Hvis batteriene kan lades mens de sitter i hørselvernet, er dette et pluss ettersom man ikke trenger en egen lader.

Generelt har elektroniske hørselvern en god batterilevetid. Tallene som angis i instruksjonshåndboken og produktbladet må imidlertid tas med en klype salt, særlig hvis det ikke står hvilken type det gjelder. Det samme batteriet kan vare i en dag eller en uke, avhengig av om du strømmer musikk, snakker mye i telefonen eller har alle funksjonene slått på. I beste fall spesifiserer produsenten batterilevetiden for forskjellige brukstyper, standbytider og ladetider.

Gode ​​funksjoner som gjør arbeidsdagen din enklere

Du kan velge hørselvern med en rekke forskjellige funksjoner som kan gjøre hverdagen din enklere.

Bluetooth-tilkobling

Bluetooth gjør det mulig å koble hørselvernet ditt trådløst til en ekstern enhet, som for eksempel en telefon eller kommunikasjonsradio med Bluetooth-funksjon. På denne måten kan du beskytte hørselen din mot omgivelsesstøy mens du snakker i telefonen eller kommunikasjonsradioen. Noen modeller lar deg koble til to telefoner, slik at du kan bruke arbeidstelefonen og den private telefonen din med samme headset.

Bluetooth-intercom

Noen hørselvern lar deg snakke fritt med utvalgte kollegaer ved hjelp av Bluetooth. Funksjonen kalles vanligvis Bluetooth-intercom eller lignende og tilbyr en rekkevidde på opptil 800 meter i åpent terreng.

Innebygd komradio

For de som ønsker å unngå en ekstra enhet i verktøysbeltet, finnes det hørselvern med en innebygd komradio. Hørselvern bruker vanligvis det lisensfrie frekvensbåndet PMR 446, men det er også programmerbare varianter for de som har fått tillatelse til å bruke sine egne frekvenser fra Nkom. I motsetning til telefonsamtaler, tilbyr radioanrop bare enveiskommunikasjon. Hvis hørselvernet er utstyrt med VOX-funksjon, kan du starte sendingen automatisk når du hever stemmen.

FM-radio

Hørselvern med FM-radio har innebygd radio og høyttalere slik at du kan lytte til radio mens beskyttelsen brukes. Dette betyr at du kan lytte til favorittmusikken din på jobben uten at noen andre klager på musikksmaken din! På noen arbeidsplasser er imidlertid bruk av radio forbudt, da det kan påvirke evnen til å oppfatte en akutt hendelse i omgivelsene.

Apper og stemmestyring

Du kan vanligvis aktivere alle funksjonene til hørselvernet med de fysiske knappene på dekslene, men i noen situasjoner finnes det bedre alternativer. Når du for eksempel trenger å stille inn en radiokanal, kan det være lettere å gjøre det i en mobilapp. Hvis du raskt vil bytte låt eller ta en rask telefon, er det også en fordel om hørselvernet har støtte for mobiltelefonens digitale stemmeassistent.

Hørselvernets ABC:

Aktiv medhøring – funksjon som forsterker enkelte lyder, men blokkerer skadelige lyder.

A-veid lydnivå (dBA) – lydnivå målt med et filter som demper lave frekvenser for å etterligne hvordan øret oppfatter lyd.

APV-verdi (antatt beskyttelsesverdi) – indikerer forventet beskyttelsesverdi på forskjellige frekvensbånd.

Aux-inngang – 3,5 mm inngang som lar deg koble til en mobiltelefon eller komradio med ledning.

Bommikrofon – armmontert mikrofon i nærheten av munnen. Ofte støydempende.

Støy – All uønsket lyd som rekker frem til øret.

Støydosimeter – bærbart verktøy som brukes for å måle personlig støyeksponering i løpet av arbeidsdagen.

C-veid lydnivå – lydnivå målt med et filter som demper høye frekvenser. Brukes for å måle impulslyder og topper.

Desibel (dB) – Enhet for måling av lydtrykk.

Ekvivalent lydnivå – Gjennomsnittlig lydnivå over en bestemt periode.

Frekvens – Lydbølgenes svingninger per sekund angitt i hertz (Hz). Lave frekvenser gir basstoner, høye frekvenser gir diskanttoner.

HML-verdier – Brukes for å bestemme forventet demping av høyfrekvent støy (H), middels frekvensstøy (M) og lavfrekvent støy (L).

Hygienesett – Sett med de vanligste utskiftbare delene på hørselvernet.

Impulslyd – Lyd som varer i mindre enn ett sekund og overstiger lydnivået med 15 dB.

Innebygd kommunikasjonsradio – Lar brukerne kommunisere trådløst.

IP-klassifisering – Mål på hvor godt hørselvernet tåler ytre påvirkninger, som støv og fuktighet.

Støynivå – målt i desibel (dB).

PMR 446 – Lisensiert frekvensbånd brukt i radiokommunikasjon.

PTT (Push to talk) – Knapp for å starte en komradiosending

Push to listen – Knapp for å slå av og på aktiv medhøring.

Beskyttende tape – Fuktighet- og vindtett tape som brukes til å beskytte bommikrofonen.

SNR-verdi – SNR-verdien (Single number rating) er en forenklet verdi som indikerer hørselvernets forventede demping av industriell støy.

VOX-funksjon – Funksjon som lar deg starte en komradiosending ved å heve stemmen.

Vindbeskyttelse – Beskyttelse mot vindstøy som legges på samtalemikrofonen og medhøringsmikrofonen.

Overdemping – Når hørselvernet demper så mye støy at du mister viktig informasjon i omgivelsene.