Linjelasere, krysslasere, sirkulære lasere, roterende lasere … Når du innser at du trenger noe mer avansert enn et vater, åpner det seg en hel rekke muligheter. I denne guiden går vi i dybden på hva som skiller dem og hvilket verktøy du skal bruke når.

Skal du henge opp et maleri, en hylle, fliser eller tapet? Skal du bygge en terrasse eller henge opp et skap? Da vil du ha stor nytte av et laserverktøy som viser vertikale og horisontale linjer på vegger og tak. Disse verktøyene går vanligvis under navn som linjelaser, krysslaser eller krysslaser.

Å bruke et laserverktøy er mye enkelere enn å bruke et vater. At de ofte kan tegne opp både horisontale og vertikale linjer gir deg større presisjon. Mange laserverktøy kan også projisere linjene i 360 grader, noe som gjør det lettere å måle rette linjer fra en vegg til en annen.

Siden teknikkens gjennombrudd på 80-tallet, har måleverktøy med laser vært forbundet med profesjonelle håndverkere. Men i takt med at prisene har sunket til forbrukervennlige nivåer, har spesielt krysslaseren blitt et selvfølgelig hjelpemiddel også for hjemmesnekkeren. Når man har prøvd den, er det mange som lurer på hvordan de noensinne har klart seg uten!

Typiske bruksområder for krysslaser

  • Montering av hyller
  • Plassering av kakkel og fliser
  • Plassering av rekkverk og gelender
  • Fundamentering
  • Bildeoppheng
  • Montering av stendere i lettvegg
  • Terrassebygging
  • Graving
  • Gulvlegging
  • Maling

 

Vil du ha eksempler på hvordan man bruker krysslaseren til vanlige arbeidsoppgaver? Les artikkelen vår om «5 gode bruksområder for en krysslaser».

Punktlaser, krysslaser eller rotasjonslaser?

Når du begynner å lese om lasermålere, vil du komme over ord som linjelaser, krysslaser, laserpass, krysslaser, sirkulær laser, 360 graders laser, kombilaser og rotasjonslaser. Det høres komplisert ut men, men det handler egentlig om tre forskjellige verktøy:

Punktlaser

Punktlaser brukes når du vil forlenge posisjonen til et punkt til en annen del av rommet eller når du vil lodde et punkt fra gulv til tak. Denne laseren er veldig nyttig når du legger rør, kabler eller installerer armaturer.

Linje- eller korslaser

Linjelaseren eller krysslaseren projiserer en horisontal og / eller en vertikal linje på veggen. Hvis den kan projisere en eller flere linjer i 360 grader, det vil si i alle retninger, snakker vi om sirkulære lasere eller 360-graders lasere. Siden linjene til den sirkulære laseren er statiske og opprettet ved hjelp av speil, må ikke verktøyet forveksles med rotasjonslaseren.

Rotasjonslaser

Mens punktlaseren og linjelaseren har et statisk lys, bruker rotasjonslaseren et roterende prisme for å kaste en laserpunkt på 360 grader i høy hastighet. Når prikken beveger seg raskt, ser den ut som en rett linje på veggen. Roterende lasere er ofte ganske dyre, men det er også fordi de vanligvis har et sterkere lys enn en sirkulær laser. De er derfor bedre egnet for utendørsarbeid.

I denne guiden snakker vi om hva du bør tenke på når du velger linjelaser, krysslaser, sirkellaser eller kombilaser (som kombinerer linjer med punkter). Hvis du skal kjøpe en rotasjonslaser, bør du heller lese guiden vår som heter «Velg riktig rotasjonslaser».

Rekkevidde og arbeidsintervall

Det mest avgjørende for valg av krysslaser, er hvor store avstander du kommer til å jobbe med. Krysslaserens arbeidsområde måles fra laserens prisme til veggen der linjen projiseres. Da snakker man om rekkevidde. Sirkellaseren og rotasjonslaseren har i stedet et sirkulært arbeidsområde – et arbeidsintervall. For å finne ut hvor langt laserlinjen til sirkellaseren når i én retning, må du altså halvere den angitte avstanden.

Hvor langt bort laseren er synlig, påvirkes også av ytre faktorer, for eksempel lysforholdene og hvilken farge laseren har. Grønne lasere oppfattes som regel opptil fire ganger bedre enn røde lasere, men hvis du jobber utendørs i sola, vil det nok være vanskelig å se linjen. Heldigvis finnes det lasermottakere og andre hjelpemidler.

Lasermottakeren utvider arbeidsområdet

Hvis du vil ha lengre rekkevidde, og laseren har støtte for det, kan du komplettere med en lasermottaker eller laserdetektor. Med en separat mottaker kan du forlenge rekkevidden på krysslaseren og lese av linjens posisjon selv om den ikke er synlig for det blotte øye. Når linjen treffer mottakeren, viser den ved hjelp av piler eller lyd om den skal flyttes opp eller ned for av å komme i rett posisjon. Lasermottakeren brukes vanligvis sammen med en målestang ved måling av høydeforskjeller.

En typisk krysslaser med en rekkevidde på 10–30 meter kan ved hjelp av en krysslaser få en rekkevidde på det mangedobbelte. Enkelte rotasjonslasere kan få et arbeidsintervall på over en kilometer sammen med en mottaker. Dette fordi rotasjonslaseren konsentrerer alt lys til et punkt i stedet for å spre det utover en linje.

Ikke alle krysslasere kan brukes med mottaker, så undersøk nøye hvilke tilbehør som er kompatible før du kjøper en laser.

Måltavler og laserbriller øker synligheten

Hvis du liker at det er enkelt å sette opp laseren, og å kunne jobbe direkte mot linjen uten laserdetektor, finnes det andre tilbehør som kan forbedre synligheten. De to vanligste er lasermåltavler og laserbriller.

Måltavle – Lasermåltavlen holdes opp der laseren treffer. Måltavlen gjør det lettere å se linjen og har ofte millimeter- og tommeskala for rask avlesing.

Laserbriller – Laserbriller ser ut som vanlige vernebriller, men har røde eller grønne glass som gjør det lettere å se laserlinjene.

Sirkellaser – praktisk, men ikke alltid nødvendig

Det er viktig å planlegge jobben godt for å få et godt resultat med krysslaseren. Hvis du må flytte laseren under arbeidet, kan det hende at du må begynne på nytt. En sirkellaser som kan tegne opp én eller flere sirkler i 360 grader gjør plasseringen lettere, men ofte klarer du deg fint med en vanlig krysslaser. Krysslasere har ofte en spredning på 180 grader eller mer, noe som ofte er nok til å gjøre høydeoverføringer fra én vegg til en annen.

La avstanden bestemme hvilken laser du velger

Hvilket laserverktøy som passer for deg, avhenger av hva du skal gjøre.

Innendørs – Ved vanlige innendørsjobber er arbeidsavstanden sjelden lengre enn 10–15 meter. Da holder det ofte med en krysslaser uten mottaker.

Større industrilokaler – En krysslaser fungerer ofte bra, men det kan være nødvendig å komplettere med en mottaker hvis avstanden er lengre.

Mindre utendørsprosjekter – Hvis ikke arbeidsområdet er altfor stort, kan det være nok med en krysslaser eller sirkellaser og en mottaker.

Større utendørsprosjekter – Når det gjelder større utendørsprosjekter, er rotasjonslaseren overlegen siden den har lang rekkevidde.

Nivellering – hvordan krysslaseren kompenserer for ujevnt underlag

 

De enkleste modellene må du selv stille inn slik at linjene blir loddrette og vannrette, men de aller fleste av dagens krysslasere er selvnivellerende. Da bruker laseren en innebygd gyro for å sørge for at linjene er lodd- og vannrette. En selvnivellerende laser er å anbefale, så lenge du ikke kun jobber innendørs på flate underlag.

Det er tre mål du bør kjenne til når det gjelder nivellering: nivelleringsintervall, nivelleringsnøyaktighet og nivelleringstid.

Les også: «Tilbehøret som gjør krysslaseren din bedre»

Nivelleringsintervall

Nivelleringsintervallet angir hvor mye helning laseren kan justere på egen hånd. Mange modeller klarer rundt +/- fire grader helning. Det er tilstrekkelig for at det skal være enkelt å sette opp krysslaseren og få en rett linje målt opp uten at det er nødvendig å finjustere ben, stativ eller feste.

Nivelleringsnøyaktighet

Nivelleringsnøyaktigheten forteller hvor stor feilmarginen er og angis ofte i millimeter per meter. Det innebærer at laseren blir mindre nøyaktig desto lengre avstanden er til linjen. Med en standard nøyaktighet på 0,3 mm/m er ikke krysslaseren like nøyaktig som rotasjonslaseren (den kan ha en feilmargin på så lite som 0,08 mm/m), men siden krysslaseren vanligvis brukes til kortere avstander, er ikke det nødvendigvis et problem.

Nivelleringstid

Nivelleringstid angir hvor lang tid laseren bruker på å stabilisere laserlinjen. Nivelleringstiden varierer mellom forskjellige modeller og produsenter, men bruker å være et sted mellom tre til seks sekunder. For det aller fleste spiller ikke noen sekunder til og fra noen rolle, men hvis du bruker krysslaseren mange ganger i løpet av en arbeidsdag, kan det være verdt å se på noen raskere modeller.

En krysslaser er til bra hjelp når man maler

Gyroalarmen sier fra når helningen er for stor

Hvis hellingen er så stor at laseren ikke klarer å projisere vertikale og horisontale linjer, vil du absolutt vite det. Derfor har noen modeller en såkalt gyroalarm, som advarer om overflaten er for ujevn. Noen modeller slutter også å projisere linjer hvis hellingen er for stor, nettopp for å unngå feil.

Mer kontroll med stativ og fester

I mange tilfeller går det fint å plassere krysslaseren direkte på underlaget. Men hvis du skal få så mye som mulig ut av laserverktøyet ditt, bør du ha muligheten til å sette det fast på forskjellige stativer, klyper og fester. På undersiden finner du ofte en stativgjenge på enten ¼ tomme eller 5/8 tomme. Den mindre stativgjengen er mest vanlig blant krysslasere. Større rotasjonslasere bruker ofte den grovere gjengen. Hvis gjengen ikke skulle passe, finnes det praktiske adaptere å få kjøpt. Det er viktig å ta høyden i betraktning når du velger stativ. Det er alltid bedre å velge et stativ som er for høyt enn et som er for lavt.

Stativ

Det klassiske stativet med tre justerbare ben gir deg muligheten til å sette opp laserverktøyet ditt på både jevne og ujevne underlag. Stativet finnes i forskjellige materialer og med forskjellig stabilitet: fra enkle stativer i plast til mer solide stativer i tre eller metall. En praktisk variant er sveivestativet, som er utstyrt med tannstangsøyle og sveiv for nøyaktig høydejustering. Et godt komplement til stativet er et feste som kan vinkles. Et slikt stativ kan for eksempel være nyttig når du skal sette opp et gelender som følger vinkelen i trappen.

Teleskopstativ

To ulemper med det vanlige trebente stativet er at det tar opp mye gulvareal, og at det har begrenset høyde. Et teleskopstativ løser begge disse problemene. Teleskopstativet er ganske enkelt en stang som klemmes fast mellom gulv og tak, og som lar deg skyve laserverktøyet opp og ned. En forutsetning for at teleskopstativet skal kunne brukes, er at det finnes et tak som det kan klemmes fast mot.

Veggfeste

Den tredje festeinnretningen du bør kjenne til, er veggfestet. Veggfestet henges opp, skrus fast, bindes fast eller festes med magneter.

Målestang og avveiningsstang

 

Krysslaseren er et uunnværlig verktøy hvis du skal grave en grop med en viss dybde eller kontrollere at underlaget er helt jevnt. Men til det trenger du en målestang (også kalt laserstang eller avveiningsstang). Målestenger finnes i en mengde forskjellige modeller. Noen har justerbar nullskala, men det vanligste er at man måler nedenfra og opp, enten med millimeterskala eller centimeterinndelt E-skala for et raskt overblikk.

En vanlig arbeidsmetode når man skal heve eller senke et underlag, er å montere lasermottakeren på en målestang som du setter på bakken. Når lasermottakeren signaliserer at den er i høyde med linjen, kan du flytte den opp eller ned avhengig av hva du skal gjøre. Hvis du skal grave et hull som er 10 cm dypt, flytter du mottakeren 10 centimeter opp. Når du deretter setter målestangen i hullet, vil den signalisere når du har nådd rett dybde. Du bruker den samme metoden for å kontrollere at husfundamentet er helt i vater, eller at garasjeinnkjørselen får riktig helning.

Det er viktig å sørge for å velge en målestang som er lang nok. Det kan være du behøver en grusring eller en støpeplate for å sette den opp.

Med målestang og mottaker kan du enkelt kontrollere om marken ligger i nivå.

Batteridrift og batteritid

Krysslasere går som regel på batteri. Det du må ta stilling til, er om du vil bruke alkaliske batterier (ofte AA-batterier) eller verktøybatterier (litiumion-type). Hvis du ikke bruker laseren så ofte, kan AA-batterier være et godt alternativ. Men til arbeidsbruk kan et litiumion-batteri på 10,8 eller 12 volt være et riktig alternativ, spesielt hvis du kan bruke samme batteri til flere maskiner. Verktøybatterier finnes med forskjellig kapasitet, men gir som regel lengre batteritid. Hvis du ikke klarer å bestemme deg, finnes det lasere som kan brukes både med AA-batterier og med produsentenes egne verktøybatterier.

Pendelås for sikrere transport

Når du transporterer krysslaseren din er det en fordel om du kan låse pendelen slik at den ikke henger løs og blir skadet. Du må også kunne låse pendelen hvis du vil plassere laserlinjen i en hvilken som helst posisjon, uavhengig av hellingen.

Slik bruker du en selvnivellerende krysslaser

  1. Sett laseren på en jevn overflate eller et stativ.
  2. Slå på enheten.
  3. Vent noen sekunder mens laseren nivellerer.
  4. Marker linjen med blyant, eller bruk linjen som referanse
  5. Marker linjen med blyant, eller bruk laserlinjen som referanse.

Rødt eller grønt lys?

Mange tenker rødt lys når de hører ordet laser, men i det siste bruker stadig flere produsenter grønt lys. Fordelen er at våre øyne oppfatter det grønne lyset opptil fire ganger bedre. Tidligere har det vært veldig kostbart og tungvint å bygge måleverktøy med grønn laser, men i dag er prosessen mer effektiv. Det er også flere som fremdeles foretrekker rød laser, men her handler det om personlige preferanser.

Fordeler med grønn laser

+ Er opptil fire ganger mer synlig.

+ Lengre rekkevidde enn rød laser.

Fordeler med rød laser

+ Billigere produkter.

+ Bedre batteritid.

Les mer i artikkelen «Grønn eller rød laser – hva er best?»

Studier viser at grønn laser oppfattes opptil fire ganger bedre av det menneskelige øyet.

Holdbarhet

Det kan absolutt være fristende å kjøpe den største og beste krysslaseren du finner, men ikke glem at den også skal være enkel å bruke. Tenk på hvordan du vil bruke måleinstrumentet ditt og velg en modell basert på det. Du må også bestemme om du skal bruke den utendørs, og om det er en risiko for at du behøver å bruke den i regnfulle eller fuktige omgivelser.

Mange krysslasere på markedet er bygd for å tåle tøffe tak. Det er ikke uvanlig at laserne er testet for å tåle fall fra én eller to meters høyde uten å ta skade. Siden laseren ofte sitter montert på høye stativer, er nettopp fallhøyden viktig å ta i betraktning.

Du må også ta stilling til om du skal bruke laserverktøyet ditt utendørs, og om du risikerer å måtte bruke det i regn eller fuktige miljøer. Mye av laserverktøyet vi selger på Staypro er IP 54-klassifisert. Det betyr at de er støvsikre og beskyttet mot vannsprut. Hvis du bruker laseren i kraftig regn og veldig tøffe miljøer, finnes det også verktøy med kapslingsklasse IP 65 som er helt støvtette, og som kan stå imot vannsprut med høyere trykk.

Laserklasse og sikkerhet

Hvis en laser er sterk nok, kan den forårsake skader på øyne og hud. Men laseren som brukes i krysslasere, linjelasere og andre verktøy er som regel for svak til å kunne forårsake permanente skader. Lasere deles inn i forskjellige klasser ut ifra hvor sterk strålen er. De fleste laserverktøy bruker klasse 2 eller klasse 2M, som er litt sterkere. Når du får en laser av denne typen i øynene, kommer du til å blunke på refleks, og dermed redusere risikoen for skader.

Lasere med laserklasse 2M har høyere effekt, men siden strålen er bredere, har den lavere densitet enn lasere i høyere klasser. Derimot kan det være skadelig å se på den gjennom kikkert eller lupe som «samler» laserstrålen.

Krysslasere ABC – et hurtigkurs

Arbeidsintervall – Sirkellaseren og rotasjonslaserens sirkulære arbeidsområde.

Sirkellaser – Laserverktøy som projiserer en eller flere linjer i 360 grader ved hjelp av speil.

E-skala – Centimeterinndelt skala som brukes ved avveining.

Grusring – Fot som brukes for å sette opp en målestang.

Gyroalarm – Varsler når helningen på underlaget er for stor til at krysslaseren skal kunne selvnivellere.

Kapslingsklasse – Angir krysslaserens motstandskraft mot fukt og støv.

Krysslaser – Laser som projiserer to eller flere linjer i kryss.

Korslaser – Det samme som krysslaser.

Laserfarge – Laserinstrument pleier å ha grønn eller rød laser. Begge har fordeler og ulemper.

Laserbriller – Briller som gjør det lettere å se laserlinjen.

Laserklasse – Forteller hvor sterk, og dermed hvor skadelig, laseren er.

Linjelaser – Laserverktøy som projiserer en vann- eller loddrett linje.

Mottaker – Elektronisk mottaker som registrerer laseren og signaliserer når den treffer midtpunktet. Kalles også laserdetektor.

Målestang – Gradert stang som brukes til å måle høyde. Brukes ofte sammen med en lasermottaker. Kalles også avveiningsstang eller laserstang.

Nivelleringsintervall – Hvor stor helning laseren kan justere på egen hånd. Mange modeller klarer rundt +/- fire grader helning.

Nivelleringsnøyaktighet – Hvor stor feilmargin laseren har. Måles vanligvis i millimeter per meter.

Nivelleringstid – Hvor lang tid laseren bruker på å stabilisere laserlinjen.

Pendellås – Låser fast pendelen slik at den ikke henger fritt og skades under transport.

Rotasjonslaser – Måleverktøy som bruker et roterende prisme til å projisere en eller flere linjer i 360 grader.

Selvnivelleringsintervall – Hvor stor helning laseren selv kan kompensere for.

Stativgjenge – Gjenge på ¼ tomme eller 5/8 tomme som brukes for å montere laseren på stativ.

Teleskopstativ – Stativ som spennes fast mellom gulv og tak.

Veggfeste – Feste for å sette opp laseren på vegger, stiger eller annet.

Relaterte artikler