Klimaet i Norge gjør fukt til et vanlig problem blant huseiere, og det kan være vanskelig å oppdage både fukt, råte og sopp. Fukt sprer seg raskt og kan bli en dyr affære om det ikke oppdages i tide.

Hvis du selv skal lete etter fukt, må du først vite hvilken type instrument du skal bruke. Her kreves det litt ”knowhow”, og vi vil her forsøke å hjelpe deg litt på vei ved å forklare noen begreper.

Det som kan være greit å vite om fuktmåling, er at det er viktig å kjenne til de ulike måleprinsippene ved fuktmåling før man velger fuktmåler. De ulike fuktmålerne er tilpasset ulike behov for fuktmåling. Noen modeller bruker flere måleprinsipper i ett og samme instrument.

Her kommer en liten veiledning som vi håper kan være nyttig. Det finnes tre måleprinsipper du bør kjenne til når du skal velge fuktmåler.

Fuktkvote måles normalt bare i tre, og den beskriver treets vanninnhold i forhold til tørrvekten. Man snakker om %FK (fuktkvote), og metningsgraden i tre er ca. 28–30 %. Deretter når man det som kalles fibermetning, som betyr at det ikke er plass til mer vann i treet. Treet drypper.

Den vanligste måten å måle fuktkvoten på, er ved å trykke to målepinner (stifter) inn i treet. Enten med målerens egne stifter eller via en ekstern giver. Noen fuktkvotemålere har skalaer for ulike treslag og dessuten en temperaturgiver for tre som kompenserer måleverdiene for temperatur.

Fuktindikering

Ved en fuktindikering måler man ingen størrelse, f.eks. fuktkvote eller luftfuktighet. I stedet viser instrumentet en indikativ utslag, som man deretter sammenligner mellom flere ulike punkter i materialet for å se forskjellene fra punkt til punkt.

På denne måten kan man sirkle inn risikoområder der høyere indikerte utslag avviker fra andre områder. Det finnes dermed en risiko for forhøyet fuktinnhold i forhold til de andre indikerte punktene. Man bør imidlertid utvise et visst skjønn. Hvis disse forhøyede verdiene viser distinkte punkter langs et strekk, kan det være et avløpsrør eller annet som ikke trenger å være fuktspredning

Man kan utføre fuktindikering ved hjelp av to ulike metoder. I myke materialer kan man indikere ved hjelp av målepinner, f.eks. i gips og sammensatte platematerialer. Noen instrumenter har også en funksjon der man holder instrumentet mot materialet når man ikke vil stikke hull på noe, eller når materialet er for hardt til å bruke målepinner.

Skadefri indikering er spesielt nyttig ved kontroll av våtrom (f.eks. fliser og våtroms belegg). Skadefri indikering kan utføres på alle typer materialer.

Måling av luftfuktighet

Luftfuktighet måles i enheten %RF (relativ fuktighet), eller på engelsk %RH (Relative Humidity), og denne metoden brukes ved måling av fukt i omgivelseluften, men også i betong. Hvis man vil måle uttørkingen i betong, måler man luftfuktigheten i et boret hull i betongplaten på en bestemt måte.

Metoden brukes også til å kartlegge kondensrisiko i ulike konstruksjoner, noe som kan forebygge mange kostbare og omfattende fuktskader.

For å oppsummere kan man si at det er viktig å kjenne til forskjellen mellom en måling og en indikering.

Måling

Gir indikative utslag, der høye utslag påviser risiko for høyere fukt forekomst enn områder med lavere utslag.

Indikering

Gir en faktisk måleverdi i et kjent materiale, f.eks. fuktkvote i tre eller %RF i betong