Det er mange grunner til å beskytte hørselen din med hørselvern. I denne artikkelen går vi gjennom risikoen forbundet med høye støynivåer og forteller deg hvordan du kan beskytte deg selv.

Mange av oss utsattes for forskjellige mengder støy i løpet av arbeidsdagen vår, enten vi tenker på det eller ikke. Det kan være i form av en konstant lyd fra store maskiner, men det kan også være i form av slamrende verktøy, summende vifter eller prat i det fjerne. All støy er uønsket lyd og utgjør en stor helserisiko for den som utsettes for det.

Hva er risikoen ved støy?

De fleste har hørt om støyskader. Det ikke alle tenker på er at støy påvirker oss på flere forskjellige måter. Vi kan bli slitne, stresset og prestere dårligere. Samtidig øker risikoen for ulykker når vi ikke hører hva som skjer rundt oss. Hvor påvirket vi blir av støyen er individuelt, men kan også variere med dagsformen, hvor uthvilte vi er samt allmenntilstanden.

Fare for hørselsskader

Alle som er utsettes for støy over tid, kan få varige hørselsskader på sikt.

Hørselstap – Kraftig støy kan til slutt føre til nedsatt hørsel som ikke kan gjenopprettes. Selv om hørselstapet er lite, kan det få betydelige konsekvenser hvis det gjør det vanskeligere for vedkommende å oppfatte tale.

Tinnitus – Tinnitus innebærer at vedkommende hører en ringelyd eller surring i ørene. Tinnitus kan ha flere forskjellige årsaker, men den vanligste er støyskader. Tinnitus er ofte assosiert med andre hørselshemninger, men kan også forekomme uten svekket hørsel. 

Cirka 14 prosent av svenskene oppgir at de har tinnitus. Akkurat hva som forårsaker tinnitus er ennå ikke kjent, men en vanlig teori er at skadede hårceller i øret sender falske signaler til hjernen.

Lydoverfølsomhet – Lydoverfølsomhet, eller hyperakusis, innebærer at selv lavere lyder oppfattes som forstyrrende, ubehagelige og direkte smertefulle. Lydoverfølsomhet rammer mange mennesker med tinnitus, men kan også forekomme uten annen hørselsskade.

Lydforvrengning – Lydforvrengning betyr at vedkommende kan høre lydene, men at de på forskjellige måter oppfattes annerledes. En tone kan få en annen tonehøyde eller oppfattes som flere dissonante toner. Lydforvrengning er ofte svært plagsomt for musikere.

Slik fungerer desibelskalaen

Lydvolum er betegnelsen på hvor høy en lyd oppleves og måles i enheten dB (desibel). Blåsende blader ligger rundt 20 dB, en normal samtale kommer opp i 60 dB og et fly kan generere 150 dB. 

Ved første øyekast er det lett å oppfatte skalaen som lineær, det vil si at lyden fra bytrafikken (80 dB) har dobbelt så høyt lydvolum som hvisking (40 dB), men dette er ikke tilfelle. Desibelskalaen er nemlig logaritmisk strukturert, noe som betyr at en økning på 3 dB markerer en dobling av lydeffekten. 40 dB + 40 dB blir ikke 80 dB. Det blir 43 dB!

Regneeksempel:

40 dB + 40 dB = 43 dB

43 dB + 43 dB = 46 dB

46 dB + 46 dB = 49 dB

Dette innebærer at en økning på 10 dB på skalaen innebærer at lyden er 10 ganger sterkere.

Tabellen viser hvor mange desibel ulike lydkilder i vår omgivelse genererer

Hvor mye støy er skadelig?

Arbeidstilsynet skriver at de som utsettes for støy som er høyere enn 85 desibel i løpet av en åtte timers arbeidsdag risikerer å utvikle hørselsskader, men at de som er følsomme kan utvikle hørselsskader allerede ved 75–80 desibel. Som diagrammet viser, trenger ikke potensielt skadelige støynivåer å oppfattes som ubehagelige. 

Vanlig bytrafikk kan for eksempel nå 80 desibel, mens en gressklipper ligger på rundt 90 desibel. Dette betyr at de som oppholder seg lenge i et miljø med et lydnivå på 85 dB, kan skade hørselen uten at personen selv er klar over det.

Risikoen for støyskader øker dermed med økt lydvolum. En annen viktig faktor er eksponeringstiden. En plutselig høy lyd over 115 dB kan gi deg øyeblikkelig hørselsskade mens andre skader utvikler seg gradvis, kanskje over flere år i et støyende fabrikkmiljø. En økning på 3 dB betyr at du må halvere eksponeringstiden for ikke å øke risikoen for hørselsskader.

 Kontinuerlig lydvolum    Tillatt eksponeringstid
 85 dB  8 timer
 88 dB  4 timer
 91 dB  2 timer
 94 dB  1 timer
 97 dB  30 minutter
 100 dB  15 minutter

 

Tabellen viser hvor lenge det er tillat å jobbe under ulike støyforhold. Kilde: Arbeidstilsynet.

Hva sier loven?

I Norge er det et krav at du som arbeidstaker skal ha tilgang til hørselvern ved daglig støyeksponering på 80 dB eller mer, eller hvis impulsstoppverdien (den høyeste kortvarige støytoppen om dagen) er 130 dB eller høyere. Ved gjennomsnittlig lydnivå på 85 dB i løpet av åtte timer er hørselvernet imidlertid kravpålagt.

Slik beskytter du hørselen din

Hørselstap forårsaket av støy er permanent, men det er mye du kan gjøre for å forhindre skader og beskytte hørselen din mot høye lyder. For det første bør du alltid prøve å redusere lydvolumet og eksponeringstiden, men når dette ikke er mulig, er hørselvern et must.

Et hørselvern brukes for å beskytte hørselen din ved å dempe omgivelseslyden. Dempingsevnen til hørselvernet angis i enheten SNR (Single Number Rating). SNR-verdien på forskjellige hørselvern beskriver hvor mye lydnivået reduseres i gjennomsnitt (i dB) når du bruker beskyttelsen. Hvis du er i et miljø med et lydnivå på 90 dB og har et hørselvern med en SNR-verdi på 30 dB, vil du i stedet oppleve lydnivået fra omgivelsene som 60 dB.

Et hørselvern er gjort for å beskytte din hørsel ved å dempe lyden i omgivelsene dine rundt deg.

Kommunikasjon i støyende omgivelser

Det er altså viktig å beskytte hørselen mot høye støynivåer, men dette betyr ikke at hørselvern med høyest mulig demping alltid er det beste valget. På den ene siden er hørselvern med svært høy demping ofte store og tunge, og på den andre siden kan hørselvern også blokkere viktig informasjon i omgivelsene, som varselsignaler, tale eller barn som leker. Et godt tips er å undersøke hvor høye støynivåer du vil bli utsatt for og velge et passende beskyttelsesnivå basert på det. 

Å velge hørselsvern med riktig beskyttelsesnivå er ikke like viktig hvis du velger et elektronisk hørselvern med nivåavhengig aktiv medhøring da disse slipper inn lyd (som aldri overstiger 82 dB) ved hjelp av mikrofoner på utsiden av hørselvernet. Hvis du har behov for kommunikasjon i løpet av arbeidsdagen, finnes det hørselvern som lar deg koble til mobiltelefonen trådløst eller som har en innebygd komradio.

Å velge riktig hørselvern er viktig for at du skal kunne arbeide trygt uten å risikere å skade hørselen din. Les mer i veiledningen vår: Slik velger du riktig hørselvern.